Kroppen er utrolig tilpasningsdyktig selv om de miljømessige faktorene endrer seg. Det er sjelden en enkelt faktor som gjør oss syke, men summen av alle belastningene kroppen utsettes for i forhold til dens tåleevne. Kroppen har også en fantastisk evne til å reparere seg selv, tenk bare på hvordan sår gror. 

Nedenfor har jeg laget en forenklet beskrivelse av adaptasjonsfasene som vi bruker innenfor biopati. 

​

Fase 1: Regulasjon

Kroppen er i balanse og regulerer seg selv. Man har ingen kroniske plager og er i fysisk og psykisk balanse. 

Fase 2: Dysfunksjon

Dette kan være lettere plager som stresshodepine, fordøyelsesproblemer, 

hudlidelser, tretthet, menstruasjonsforstyrrelser og lettere emosjonelle ubalanser. Relativt enkelt å komme seg tilbake i fase 1. 

Fase 3: Akutt dysbiose

Akutte infeksjoner som kan være urinveisinfeksjon, influensa, bronkitt og mage-tarm infeksjon for å nevne noe. 

Fase 4: Kronisk dysbiose

Dersom belastningen i fase 3 blir for sterk, gjentagende og langvarig kan en komme over i denne fasen. Dette kan medføre kronisk tilbakevendende betennelse i mandler, bihuler, ører og kjønnsorgan (eks urinveisinfeksjoner, candida).

Kroppen starter å lagre en del avfallstoffer i bindevevet. 

Fase 5: Allergi 

Den kroniske ubalsen fra fase 4 bryter ned slimhinner og hud. 

Fedme, allergi/intoleranser, astma, uttalt eksem/psoriasis er vanlig for denne fasen. 

Fase 6: Depotdannelse

Når kroppen ikke klarer å avgifte de skadelige stoffene begynner den å lagre avfallstoffene i mer utstrakt grad i bindevevet. 

Dette kan vise seg som ledd og giktproblemer, kretsløpforstyrrelser samt autoimmune sykdommer.

Fase 7: Intracellulær dysbiose

Cellene har store utfordringer med å opprettholde sitt indre miljø og starter å oppføre seg unormalt. 

​

​

​

​

​